Einar Bræin

Jeg husker ikke når jeg første gang traff deg, og det er fordi jeg var så liten. Mine første år tilbrakte jeg i Hølen. Tora var min barnevakt. Vi bodde i nærheten og var mye på besøk hos dere i oppveksten. Du var med mine foreldre i idretten og jeg husker møtene etter fullført Birkebeiner, eller lysløyperenn på tirsdager. Takk for alt Einar.

Hei Bæssfar, det æn Sondre, ell stubben som du kalte meg. Je trudde aldri denna dagen skulle komma, men så gjorde den nå en gang dæ. Du har lært meg så mye! om alt ifra og stable veden riktig til når vi skulle begynne og gruse høl i vegen om vårn. Du var for meg min aller bestevenn, og turkamerat så lenge je kan huske vi kunne prate om alt, og je så opp til deg. Du kommer alltid til og være mitt forbilde. Je husker hvor stas je syns det var når je bare var en 7-8 år å je fekk væra mæ deg på jobb på Gausdal Land i Gausdal. Hvor spennende å gøy det var å sitta på mæ med deg i Kian. Også den gongen hvor je å Kristian nabo fikk væra mæ deg, og sitta i lastebilan på lageret til Gausdal land i baksia. En av døm turan var å fyste gong je kjørte baksia mellom heme og gausdal. Å alle fisketuran våres i gausa hvor je stort sett bære mista kroker, mens du fekk noen fine fisker. Men sjølve høydepunktet mitt mæ deg var å spille mot deg i trost i taklampa i 2010 det var så stort for meg! Je spilte jon sønnen din og du spilte faren min det var så morro, satt på mæ deg til øvinger og det var svært. Dæ er så mye minner bæssfar kjem aldri tel å glømme deg de siste åra har vi hatt så mange fine gåturer, og kjøreturer du og je å bæssmor. Og vi har drokki mye godt øl og hatt fine stunder og samtaler på verandaen, og i stugua bare vi to. Det var vanskelig for meg når du ble gradvis sjukere og sjukere, men je prøvde og tenke positivt og bruke tida sammen mæ deg. Helt til det siste så hadde vi fine samtaler når vi var ute og gikk tur. Siste turen våres sammen og siste gang je såg deg 20 mars så gikk vi og sang på den glade vandrer kalles jeg, og da vi skulle si hadet så klappa du meg på kinnet og sa at je måtte komma att snart, og det betydde mye for meg at du sa. farvel kjære Bæssfar takk for alle minner, al kjærlighet og opplevelser.

Høla og folka der har alltid betydd mye for meg, og det er her jeg har min tilhørighet. De siste åra har tante og onkel vært min kanal inn til tilhørigheten. De har gått fra å være viktige voksne for oppveksten min til å være vennepar. Tusen takk for alle kvelder med god mat og skravlings, med og uten kortspill. Tusen takk for alle fine turer i inn- og utland - vi er like på tur! Onkel - takk for alt du var. ️

Det er rart når noen du føler du har kjent hele livet blir borte, og slik er det med Einar for meg. Veldig merkelig å ikke kunne gå i begravelsen, men slik er nå situasjonen. Jeg ville bare dele med dere hvor viktig Einar har vært for meg, særlig med tanke på musikk. Han var alltid så inspirerende, både fordi han var så flink til å spille, men også fordi han var så entusiastisk og engasjert i musikken og i oss som spilte sammen med ham. Han var opptatt av god musikk, ikke sjangergrenser, slik at jeg ble presentert for både klassisk, jazz og andre beslekta stilarter. Vi hadde alltid noe å snakke om når vi møttes, og derfor var ikke aldersforskjell og slike ting så viktig. Han var jo dessuten en morsom kar, så det var alltid trivelig på øvelser og i sosiale lag. Han er nok en hovedgrunn til at jeg er musiker i dag, og han var en viktig miljøfaktor for musikkforeninga i alle årene han holdt på. Jeg husker særlig den perioden vi hadde en god saxgruppe på 90-tallet, og han fikk i gang en saxkvartett. Det var virkelig morsomt, og jeg tror han koste seg glugg selv også. Vi fikk bl.a. med oss en deltakelse i en konkurranse for ensembler med hederlig omtale som resultat. Ellers var det jo alltid hyggelig med skytehelger med Bræin-gjengen, og det vil alltid stå som en viktig del av min oppvekst. Der var det jo mest meg og Tore som hang i hop, men Einar var hjertlig tilstede med gode kommentarer og sitt beroligende vesen. Jeg vil savne Einar. Det at han møtte opp i seinere år når det skjedde noe som involverte meg musikalsk, varmet alltid, og det var viktig for meg å få slått av noen ord når vi traff hverandre. Håper dere lever godt på de mange gode minnene som vi alle har med Einar. Jeg kommer til å tenke mye på han fortsatt, og han vil for alltid være en særdeles levende person i mine tanker. Tenker på dere. Hilsen Erik

Det er rart å være hjemme (til påske), og ikke vende blikket ut av stuevinduet når jeg sitter i sofaen fordi jeg merker en bevegelse i sidesynet, som jeg da oppdager er Einar på rusletur. Og det er veldig rart å tenke på at bevegelsen i sidesynet aldri igjen vil skyldes Einar rusletur. Virtuell klem til dere alle fra Vilde nabo. ️

Jeg har lagt opp minnetalen fra dagens begravelse som Minnebok under fanen "Program/Minnebok" . Til tross for den spesielle situasjonen ble det en fin stund opp i alt det triste. Spesielt fint var flotte soloer fra Torbjørn Dahl i kirken og Fåberg musikkforenings oppstilling utenfor kirken, det varmet!

Vi føler med dere i sorgen og takker for mange gode opplevelser med Einar. Mange gode samtaler rundt verdien av musikk, korps og godt skiføre.

Det var med vemod jeg leste dødsannonsen til Einar. Vi var gode kolleger på Helleberg på slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet. Vi samarbeidet godt og hadde mang en god samtale om jobb og annet. Sammen ble vi valgt inn i styret som de ansattes representanter. Idrett var en stor del av din interesse noe jeg delte. Gjennom bedriftsidrettslaget på Helleberg hadde vi stafettlag og terrengløp. Du var en pådriver for å etablere Flåkålia rundt, et av de mest populære løpene i Sørdalskarusellen. Jeg vil minnes deg med glede, Einar! Mine tanker går til dine nærmeste, til Inger Marie, barn og barnebarn!

Einar har gått ut av tiden. Musikkforeninga var vår felles møtested og det er mange å gode minner som står att etter han. Einar var en god musiker og stilte opp som vise dirigent når det var behov for det. Presisjon fra første tone var hans mantra. Bræin slekta har betyd mye igjennom tidene for musikklivet i bygda og Einar har sin del av æra for dette.

Vil bare minne om familiens ønske om at man gjerne kan gi en minnegave til Fåberg Musikksforening som stod Einar nærme. Kontonummeret er 2000 24 18666.

Minneord for Einar Einar er borte og for meg er det mange tanker og minner som kommer fram og som jeg har lyst til å skrive litt om. For meg var liv og leik i Høla på 50-tallet viktig både sommer og vinter, og jeg var ofte på besøk. Spesielt var sommeren et godt sted å være med hopping i høyet, leke titten på hjørnet, løping og bading på øya osv. Einar og jeg brukte mye tid på å fange gålløye med fingrene og henge dem opp i trea. Og vi fiska med stang og oter i Gausa og det hendte vi fikk fisk også, spesielt når det kom sommerregn. Et spesielt minne har jeg om at det foran trappa framme om våren ofte ble en stor vassdam med is/isflak. Her introduserte Einar en egenprodusert isbryter drevet av en propell med syltetøystrikk! Grüdere er dagens beskrivelse av glupinger som lager nye produkter! Einar var fire år eldre enn meg og dermed var vi etter hvert ikke så mye sammen, slik jeg husker det. Begge var vi i guttemusikken i regi av onkel Trygve. Einar gikk videre med musikken, og jeg med sangen. Einar har åpenbart hatt sansen for trening og konkurranser både sommer og vinter og hans prestasjoner vises på hyller og vegger! Årene gikk og gikk. En veldig hyggelig ting skjedde da Birgit og jeg giftet oss i Molde i 1989. Der stilte Einar opp med saksofonen og ga oss alle en hyggelig opplevelse. Han og flere i familien var også med da jeg fylte 50 år samme sted. Jeg husker også familiesammenkomsten på Hunderfossen i 1994, der, og ved flere anledninger, syntes vi det hyggeligste var at vi kunne synge Gluntarne. Vanligvis - når vi møttes - tok han raskt initiativ for å få synge Herre min gud hva den månen lyser og mange andre. Der passa vi sammen med en gang og lot ikke anledningen gå fra oss! Så kom Einars 60 års dag. Jeg kom meg heldigvis av gårde, og det ble en hendelse som jeg er utrolig glad for. Gaven var en flaske aquavit, en sluk og en invitasjon til å fiske i Orkla. Einar kom til lakseelva 1. juni året etter og kom dit årlig i tilsammen 12 år, fra 2002 til 2014. Den første fisken fikk han på sitt første kast, og det var en laks på over 11 kg! Han var øverst på statistikken i GD et par måneder! Fiskegjengen i Orkla er en svært hyggelig forsamling der også sang og musikk hører med. Einar med saxofonen, hørte straks med i gjengen og var en betydelig deltaker med initiativ til flerstemt sang rundt bålet på kveldene. Jeg har fått tilbakemelding fra fiskegjengen som er takknemlige for samværet de hadde med Einar i alle disse årene. Jeg legger ved noen bilder fra Orkla der Einar er blitt med. Jeg kommer alltid til å minnes Einar. Lasse

Jeg husker ikke når jeg første gang traff deg, og det er fordi jeg var så liten. Mine første år tilbrakte jeg i Hølen. Tora var min barnevakt. Vi bodde i nærheten og var mye på besøk hos dere i oppveksten. Du var med mine foreldre i idretten og jeg husker møtene etter fullført Birkebeiner, eller lysløyperenn på tirsdager. Takk for alt Einar.

Takk for mange og gode idrettsminner.

Kjære Einar, du var min læremester, det var du som lærte meg alt jeg fortsatt bruker som grunnleggende små detaljer i jobben min som kredittansvarlig hos Gausdal Land. Tusen takk for alle gode minner. Hvil i fred.

Vi minnes samvær med Einar i nesten 60 år. Fra tidlig på 1960-tallet kjente han bakkene opp til Besserud. Senere tullet Einar med at "han kunne jo ta motbakke-etappen opp til Besserud i Holmenkollstafetten, for det var en strekning som var godt kjent for ham". Einar ble et naturlig forbilde for den yngre svogeren. Einar hadde talent til mangt; Han var en eminent skiløper i yngre dager - slo utøvere som senere ble av Norges - og verdens beste. Birkebeiner'n, sykling Trondheim - Oslo og Grenaderløpet i mange år var noen av hans meritter. Tømmerhogst nevnte han til det siste som god trening- og tross sitt etterhvert dårlige syn - var han utrolig "lentug" på gåturer i skog og mark. Minnene inneholder sang/gitarspill, gode taler og sanger laget og framført i ymse familiebegivenheter + utallige kaffe- og middagshyggestunder sammen med ham og Inger Marie. Vi fikk oppleve mange korte og lengre turer sammen, bl.a. Paris, Island og Wisconsin/ Minnesota - som han også kunne mimre om til det siste. Rollene og betydningen i familien, Musikkforeningen og Ungdomslaget HWM nevnes bare i stikkordsform. Vi minnes onkel for våre barn, en lun, bestemt, filosoferende, munter samtalepartner og venn. Britt og Svein.

Vi føler med dere i disse tunge dager. Vi trøster oss med mange gode minner med snille og gode Einar! Varme hilsener fra Gunnhild og Harald.

Takk for alle musikk og idrettsminner fra min tid på Fåberg