Gerd Solveig Dolva

Tack Gerd för fina minnen, för din gästfrihet och lättsamma och underhållande samtal. Vi minns speciellt när du bjöd oss på din underbart goda får i kål!

Takk for at du var en så snill og god nabo for min mor Vigdis i mange år. Hun kommer til å savne deg.

Kjære farmor/oldemor. Du er allerede høyt savnet av met og oldebarnet ditt, Storm. Vi er og vil alltid være utrolig glad i deg, ditt varme smil er også høyt savnet. Takker for alle de gode samtalene mens vi var hos deg, og i telefon samtale. Takk for alle de gode refleksjonene du hadde over livet. Du klaget aldri og tok alt med et stort og varmt smil. Igjennom hele min oppvekst så har du vært noen jeg virkelig har sett opp til, og jeg er utrolig glad og stolt over at jeg er oppkalt etter deg. Tusen takk for alt farmor, du er høyt savnet og jeg:vi er utrolig takknemlig for alle de årene vi har hatt med deg. Sender med et bilde av deg og meg fra min konfirmasjon. Og igjen, takk for alt. Hilsen Solveig og Storm

Minneord for vår kjære mor og Gerd Vår tid er begrenset. Døden er ikke bare for alle andre. Den rammer oss hardt og brutalt når den faller i hodet på oss. Uansett alder passer det aldri at en av våre nærmeste forlater livet. Uansett alder føles det som døden kommer brått på og man er helt uforberedt. Vi mistet vår kjære mor og Gerd lørdag 4. november. Hun gikk ut av livet med begge sine barn ved sin side. Gerd var 90 gode år gammel. Hun etterlater seg 2 barn, 5 barnebarn og 8 oldebarn og mange flere som var veldig glade i henne. Gerd var født på Lillehammer. Som følge av en stor søskenflokk og krigsutbrudd tilbrakte hun flere av sine barneår hos sin tante på Fåvang. I sine ungdomsår kom interessen for håndball og hun ble en habil spiller. Interessen for håndball har fulgt henne hele livet, og vi har tilbrakt mange timer foran TV,n med spennende håndballkamper hvor engasjementet og gleden over en evt. seier var stor og entusiastisk. Hun fortalte også om lange ferder til blant annet Vestlandet hvor hele håndballaget satt på planet på en gammel lastebil opp og ned Trollstigen. Det var nok da høydeskrekken satte feste i henne. Så traff hun Johannes og sammen dro de til Stockholm hvor hun jobbet mens han studerte. Tiden i Stockholm betydde nok mye for henne, for hun dro til stadighet frem historier fra denne tiden. Gerd var enke i 20 år av sitt liv Gerd har alltid vært et arbeidsjern og alltid på med et eller annet. Hun elsket å jobbe med/å være sammen med dyr. Hun var i mange år aktiv innenfor hestemiljøet på Lillehammer og på gården i Skålia var det hester, sauer, høns og hund. Når vi har snakket sammen på telefonen var alltid det første spørsmålet fra henne; Hvordan har hønene det, og er det bra med Sofus og Olava (våre 2 hunder). Og i løpet av dagen kunne hun ofte spørre; Har dere sett noe til hønene i dag? Gerd var et vår- og sommermenneske. De siste årene gjorde hun som fuglene om høsten og dro sørover til litt mildere klima og lettere vintre. Etter hun ble enke reiste hun minst en uke på høsten og våren enda lengre sørover til sitt kjære sted i Spania. Hun elsket varmen og det livet hadde å by på i huset sitt i Spania. Her hjemme kunne hun følge med på hvor mange krokuser som stakk hodet opp av plenen og hadde full kontroll på om de kom før eller senere enn året før. Hun så alltid noe i naturen som hun plukket med seg og tok med hjem, og la merke til de små detaljene rundt seg. Hun elsket farger og kledde seg gjerne i orange luer, lilla gensere og røde strømpebukse. Gerd var en livsglad person helt til det siste. Hun hadde en smittende og særegen latter og lo hjertelig både titt og ofte. På tross av hennes høye alder så hun positivt på livet og tenkte fremover. Ofte ga hun uttrykk for at hun satte pris på livet sitt og at hun var heldig som hadde mange rundt seg som brydde seg om henne og hjalp henne når hun trengte det. Hun var krystallklar i hodet og lurte man på når og hvor ting skjedde, var det bare å spørre henne. Hun var som et leksikon. Hun hadde stålkontroll på det meste. Samtidig var Gerd en bestemt dame, men sine egne meninger. Hun engasjerte seg i det meste som skjedde på jorda, og gjennom nyhetene som hun så og hørte på flere ganger i døgnet, hadde hun oversikt, og meninger om det som skjedde. Så kunne hun komme med noen gullkorn inn i mellom: Ja, Ja. Det er berre her i vær`n! Gerd har strikket dusinvis med sokker til barn, barnebarn og oldebarn. Hun har malt malerier som henger på veggene rundt omkring og hun har lest bøker, mange, mange bøker. For oss blir det tomt, fryktelig tomt etter Gerd. På mange måter var hun bautaen i livet for flere av oss. Hun betydde så uendelig mye. Vi vil blant annet savne hennes gode humør og hennes takknemlighet. Vi vil også savne de gode samtalene vi hadde sammen, både om lette og vanskelig temaer. Vi var så uendelig glade i henne og vi er så takknemlig for at vi fikk ta en stor del av livet hennes. I dag tenker vi på henne med sorg og at hun er borte, men en dag skal vi snakke om henne og se på hennes malerier med et annet syn. Vi skal minnes henne med glede og latter og for den flotte damen hun var, og når våren kommer er hun der i alt som spirer, gror og blomstrer. Med stor kjærlighet og takknemlighet Jens Otto og Anita Kristine og Sigurd