Ole Petter Almaas

Takk for gode minner fra Engesvea. Hvile i fred Ole Petter.

Takk for alt du har vært. Minnelageret er fullt av gode historier. Jeg savner deg allerede.

Gode minner fra oppvekst på Majorstuen i Oslo på 1950-tallet og samvær med dine foreldre, Liv og Ole og søster Sissel. Erik Sjetnan og Gro Sjetnan Strøm

Takk for alt og hvil i fred kjære pappa.
Du var den aller beste!

To minner om Ole Petter

En maidag i 1993 var Ole Petter og jeg på båttur på Hudsonelva. Da vi gikk i land i West Village, passerte vi ei diger tavle med bilder av oss passasjerer tatt da vi gikk om bord. Bildet av oss to var bra. Vi diskuterte om vi skulle kjøpe det, men lot være. Vi tenkte at det sikkert var andre passasjerer som ville ha det. Så rusla vi fornøyd nordover Manhattan mot Radio City for å se Aretha Franklin.

Fredag 28. april så jeg Ole Petter for siste gang. Jeg mista Erna, kona mi, i høst, og hadde vært på ei etterlatte-samling på Montebello-senteret. Ole Petter var i tvil om han var i stand til å ta imot besøk, men det ble til at jeg kom. Og der lå han på sofaen. Skinn og bein. Men han reiste seg halvveis opp og tok meg i handa. Det første han sa, var at han hadde vært bekymra for meg. HAN som lå der så sjuk som et menneske kan bli, hadde overskudd til å være bekymra for MEG! Han nevnte ei tekstmelding jeg nylig hadde sendt og lo godt. Jeg hadde grua meg til det jeg regna med var et siste møte, men alt ble bare fint.

Morgenen etter kom meldinga fra Anne. Ole Petter var død. Hun fant ham sittende på badet. Hun fant trøst i det at han slapp å lide mer. En rar tanke dukker stadig opp for meg: Jeg er glad for at han satt. Jeg er glad for at han ikke lå. Jeg er glad for at ikke det siste han opplevde i livet sitt var å falle og slå seg

Ole Petter har hatt sin stund på jorda. Han tok vare på livet sitt. Han skusla det ikke bort. Han var en bra kar. Den beste.

Du vil alltid være hos meg og gutta våre.

Endelig kan du hvile smertefritt kjære pappa ️