Børre Per Mythen

Takker deg for alt det fine, hyggelige og morsomme vi hadde sammen, blir aldri glemt!

Kjære gode snille du. Jeg hugser så godt når vi fikk campingvogna på Bråstavika og synes det var litt skummelt. Første gang vi møttest tenkte jeg litt som min far, for en type, barsk men snill som et lam. Jeg hugser du tok oss så godt imot og enkle fine samtaler vi har hatt sammen, trivdes godt i vogna deres. Vil bære videre gleden av å se dere igjen på city nord og på Bråstavika.
Hvil i fred kjære Børre vår

Kjære gode Børre.
Det er vemodig og trist at vi ikke skal få besøke deg isammen med Marit i Bråstadvika mer.Vi var naboer der ei periode,det var slik vi ble kjent.Husker første gang vi møttes så tenkte jeg dette var litt av ei type, litt barsk lissom.Men etterhvert som vi ble kjent så var du en kjernekar ,lun og morsom.. Er det noe i at en latter forlenger livet så har vi mye takke deg for.Det var alltids noen historier på lager om oppvekst og komiske historier,vi lo masse av din lune humor.Du fortalte også om hvordan du møtte Marit,du snakker om å treffe blink.Marit er godheta si sjøl,vi ble veldig glad i dere begge to.Vi hadde mange fine samtaler både i spøk og alvor,og alltid gode klemmer etter endt kaffeselskap
Det var alltid hyggelig stikke innom vogna etter vi avslutta campinglivet der,vi savna dere og måtte innom å høre hvordan det gikk med dere.Vi visste du hadde en del plager og at du var alvorlig sjuk,men vi ble godt mottatt selv om du sikkert ble sliten etter besøket var humøret og humoren der.
Sorg er prisen for kjærligheten,men minnene lever. Utrolig takknemlig for stundene vi hadde sammen. Våre tanker går til familien som har mistet sin kjære gode Børre.
Hvil i fred.

Kjære fine Børre!
For snart 9 år siden ble vi kjent med deg og Marit. Vi kom med vogna fra Osen og til Vika. Der lurte vi på hvilken dust det var som hadde bygd veranda ut veien? Det var du det. Men du var da ingen dust og bygginga var på ordre.
Det ble fine vennskap det. Når vi kom i Vika så var det første Bella sjekke ut om du var der. Hun stakk i vei og Roger og jeg kom etter. For å komme til deg og Marit var trivsel og både 2 og 4-beinte det.
De siste årene ble en kamp for deg. Og turene til sykehuset på Lillehammer ble bare tettere og tettere.
I sommer da vi satt hos dere og snakka virka det for oss som om du hadde slått deg ganske til ro med skjebnen du var tildelt. Selv om du i neste øyeblikk kunne si noe om det du ennå hadde ugjort. Tror du rett som det glemte din reelle alder sånn som når du snakka om at du hadde truffet en "gamling" og Marit sa at at vedkommende var på din alder.
Kommer til å savne deg vi. "Sumpen" blir ikke den samme uten deg

Hvil i fred kjære Børre